Slik designet vi Ryka

For å være ærlige, så er ikke alle våre klokker laget for å overleve i naturen. De er som oss mennesker - imponerende på sosiale tilstelninger, men hadde ikke klart seg på en klatretur i Jotunheimen. Ryka er ikke et vanlig urverk, og vi laget den ikke for den alminnelige mannen i gata.

Vi har mange lekre klokker. Men med Ryka ville vi lage noe annerledes. Vi ville lage en klokke som kunne overleve det meste. En klokke du kunne rense av etter en lang løpetur i gjørma, og fortsatt være i perfekt stand. En klokke du kunne gi videre til barnebarnet ditt når du har gått vekk. Vi ville lage en så slitesterk og solid klokke som kunne til og med tåle å bli overkjørt av en tanks. Ok, så du ville nok knust klokken om dette skjedde. Men den kan sikkert tåle litt mer enn andre klokker vi har før den sier "knæsj". Alle andre overnevnte kriterier greide vi å imøtekomme.

Men hvordan kan du designe en klokke som kan tåle alt du kaster mot den og fortsatt være intakt? Dette ble til historien om hvordan vi utviklet Ryka.

Jeg mener, hva er poenget med å lage en vanntett og ripebestandig klokke, om ikke viserne tålte at du støter borti veggen, eller begynner å løpe 26 timer i døgnet etter at du har lagt den litt for lenge i solen? Bevegelsesmekanismen er bestandig den viktigste egenskapen i en klokke. Alle andre egenskaper ville vært poengløse om ikke bevegelsen var nøye utvalgt for de rette omstendighetene. Mange klokkedesignere ser ut til å ha glemt dette.

På Ryka klokken valgte vi den supernøyaktige Miyota Cal. 6S21 kronograf. Foruten om å være et fantastisk stykke japansk ingeniørkunst, lot kronografen oss legge til en ekstrafunksjon som var langt oppe på vår ønskeliste av funksjoner på Ryka klokken...en stoppeklokke.

Det er rett og slett så mange forskjellige situasjoner der en stoppeklokke ville vært kjekt å ha - for å estimere avstanden av en torden mens du er ute på camping, til å ta den nøyaktige tiden på å steke fisken du nettopp har fanget. Kanskje til og med ta tiden på deg selv mens du trener opp til Tour de France...Ryka klokken kombinerer den elegante kronografen med en overlevelsesklokke for barske menn.

Når du ser på Ryka klokken, holder den i hånden og kjenner vekten, tror du kanskje den er totalt uknuselig. Men juridisk sett, har vi ikke lov til å si det. Men hvordan gjør du noe som er så lite og intrikat, til noe så tøft?

Bortsett fra vanlige batteriskift, er krystallbytte en av de vanligste oppgavene urmakere står overfor på daglig basis. De må imidlertid sjelden bytte safirglass.

Vi mennesker har laget syntetiske diamanter helt siden 1879. Den første laboratoriedyrkede rubinen ble laget i 1902, og safir fulgte like etter i 1909. Edelstener er mye hardere enn glass.

Hardhet bestemmer hvor lett en overflate er å deformere og ripe, og den måles ved hjelp av Vickers-skalaen (HV).

• 10000HV Diamant – det hardeste materialet som er kjent for mennesker.
• 2200HV safirglass – det hardeste materialet som brukes til å lage klokkekrystaller.
• 800HV Herdet mineralglass – den vanligste typen glass som brukes til klokkekrystaller.
• 500HV Hesalite glass – mest brukt i eldre, rimeligere kvarts- og digitale klokker.
• 30-80HV jern – for kontekst.

Ryka har en dobbelkuppel safirkrystall, og du vil bli hardt presset for å finne sterkere, mer holdbare klokkekrystaller. Flatt safirglass er relativt enkelt å lage, men kuppelformet - enn si dobbeltkuppel - er mye mer komplekst og derfor dyrt. Den kuppelformede formen gjør krystallen strukturelt sterkere, slik at den kan overleve større trykk (f.eks. mens du dykker) eller absorbere støt bedre (f.eks. når du gjør mandige ting med dine mannlige hender).

En enkelt kuppelform på den ene siden vil forvrenge synet på klokken, noe som gjør det vanskelig å lese av tiden bortsett fra fra en bestemt vinkel. Med en kuppel på begge sider oppheves den vridningen. Antirefleksbelegg legges deretter til for å gjøre solskinnet uproblematisk.

Forsiden av klokken er det du skal se på, men urkassen er det du kan manipulere. Det var viktig for oss at klokken var lett lesbar under alle forhold, enten det er på 100 m under vann eller 8000 m over havet. Det er derfor vi valgte det klassiske dykkerklokkeoppsettet med tykke visere og sterke aksenter med sveitsisk lumen for lys til nattlesningen.

Rammen, knappene har en grov tekstur. Dette for å gi deg full utnyttelse av klokken uten å ta av deg hanskene. Kjør gjerne snowboard med Ryka festet på utsiden av hansken din, for å ta tiden fra toppen til bunnen av bakken. Klokkeryggen og kronen er begge skrudd på i stedet for å sammenpresses. Dette gir ekstra holdbarhet og soliditet.

Gå til din lokale jernvarehandel og se etter en stålbor. Noen av de mer avanserte vil ha et gyllent belegg. Dette er titannitrid, som er belagt for å beskytte borekronen mot det den borer i – annet stål.

Prosessen med å legge PVD-belegg på stål involverer overoppheting av titannitrid til plasmatilstanden, og skyte det mot objektet inne i et vakuumkammer. Sammenlignet med de fleste overflatebehandlinger er det mer miljøvennlig. Ingen vannbad fylt med kjemikalier som gjenstanden dyppes ned i, og ingen malingrester som pumpes inn i vannforsyningen.

Denne prosessen reduserer friksjonen, og gjør boret mye tøffere og mer holdbart. Om ikke PVD-belegg flaker av på en borkrone som går gjennom solid stål, kommer det ikke til å flake av på en klokke. Ved å tilsette små mengder pigment til blandingen, kan vi lage rosegull- og sølvtoner, samt regnbue, blå, svart, kobber, kaffe, mørkegrått og mye mer.

Lavere friksjon betyr at gjenstander som kommer i kontakt med stålets overflate vil mest sannsynlig gli av, i stedet for å feste seg og etterlate et permanent merke. Denne kombinasjonen av lav friksjon, hardhet, og tonet glans, gjør PVD-belegg perfekt for å lage varige, slitesterke smykker i rustfritt stål, og tilbehør av alle slag. Det faktum at det er langt rimeligere enn edle metaller er bare en ekstra bonus.

Alt på Ryka klokken er designet med funksjonalitet først. Enkeltløkke båndet på den amerikanske militærreimen er ekstremt sterk, puster godt, og er laget av ikke-absorberende nylon og er lett å bytte ut – den går ganske enkelt under fjærstengene på urkassen. Du kan til og med slenge den inn sammen med tøyet om den blir tilgriset, mens du skrubber selve urkassen grundig.